Flymat - En titt på den utskjelte flyserveringen

På 30-tallet var det ikke uvanlig at bevertningen bestod av at andrepiloten kom rundt med en kaffetermos.

"Flymat". Det kjennes nesten som umulig å tenke seg at Eyvind Hellstrøm kunne uttalt det ordet uten å rynke på nesen.

Men har flymaten et ufortjent dårlig rykte, og har det alltid vært dårlig servering på flyet. Det er temaet for dagens blogginnlegg.

Piloten som kelner

Nesten så lenge som det har vært passasjerflygninger har det vært servert mat og drikke ombord. Den kommersielle flytrafikken vokste i stor grad frem i mellomkrigstiden, med piloter som hadde lært seg å ta til vingene under Første Verdenskrig.


Etterhvert som flygningene ble mer enn bare for spenningssøkere og mer for transport, ble flygningene naturlig nok lengre. Det å fly var på denne tiden en luksus forbeholdt rike forretningsmenn og desslike, og med luksusstempelet kom fort bevertning som en naturlig del av pakken.

Samtidig var de tidlige flyene mye mindre enn de vi bruker i dag, og bevertningen ble gjerne gjort av andrepilioten og ikke et eget kabinpersonale. På denne tiden hadde flyselskapene ikke eget kjøkken, så bevertningen var enkel: Termoskaffe, bananer, kjeks og kanskje et skinkesmørvrød var nivået.

Dette skulle snus på hode av United Airlines i 1936, da de under ledelse av den ettertraktede matkonsulenten Donald "Don" Magarrell fra prestisjetunge Cornell University i New York opprettet det første flykjøkkenet i Oakland, California. En ny standard var satt.

Flymatens gullalder

I et reklamefoto fra 50-tallet vises reisende med Braniff International spisende med sølvtøy (kilde: airlinemeals.net)

I tiårene etter Andre Verdenskrig gikk flymaten igjennom en utvikling som de som opplevde det nok bil karakterisere som en gullalder.

Flyutviklingen under krigen gjorde det mulig å lage enda mer avanserte passasjerfly, samtidig som flyreiser fortsatt var et luksusgode. Flyselskapene hadde en kappestrid seg imellom på hvem som kunne tilby best service, og her var flymaten sentral.

På 50-tallet kunne det hende at måltidet ditt ble servert med nypusset sølvtøy, og flyselskapene la sin ære i å ha de ferskeste og mest delikate rettene det var praktisk mulig å servere ombord.

Uungåelig smakløs

Mange vil hevde at kostnadspresset i flybransjen de seneste tiårene har ført til et jevnt fall i kvaliteten på servicen, også når det gjelder flymat. Men hvorfor blir flymaten regnet som så utrolig mye dårligere enn selv kjedelig kantinemat?

En forklaring kan være at kabintrykket i flyet faktisk slår ut direkte på smaksløkene. I et intervju med Fox News i fjor fortalte en British Airways-direktør at kabintrykket i flyet minsker evnen til å smake mat og vin med hele 30 prosent.

Tilpasset tro og helse

I dag er flymat så universelt misslikt at det spøkes med at det å overleve et måltid er grunn nok til feiring.

Ettersom passasjer-sammensetningen på flyene har blitt stadig mer - vel - sammensatt, har flymaten måttet tilpasse seg. Et alternativ uten svin kreves av muslimske reisende, mens hinduer vil være sikre på at de ikke setter tennene i ku.

Fremveksten av vegetarianere og veganere på flyene har skapt enda flere utfordringer for måltidssammensetningen, og med økende bevissthet for helseproblemer som laktoseintoleranse og gluten-allergi er det mange brikker som må på plass for å lage flymåltid som tekker alle.

Terror til besvær

Terrorangrepene den 11. september hadde stor effekt på den globale flyfarten, også på flymat. Det vil si maten så ikke noen nevneverdig endring, men det ble betraktelig vanskeligere å spise den: Metallbestikket forsvant fra nesten alle flyselskap og de reisende måtte finne seg til rette med plastikkkniver- og gafler.

Siden den gang har reglene igjen blitt rundere i kantene i mange land, og for eksempel Singapore Airlines har alltid metallbestikk. Men her i Europa er det fremdeles vanligere å få utdelt plastbestikk, også på grunn av tøft kostnadspress.